Hovedoppgave min på første år Nydalen Kunstskole

Min inspirasjon og hensikt med kunsten.

Min inspirasjon og hensikt med kunsten.

Hovedoppgaven av: Linda Christine Aagedal 1B.

Vi har nå til hovedoppgaven blitt bedt om å produsere en tekst på 1 side, denne skal være ment til å skissere et interessefelt. Her skal vi fremlegge våre " inspirasjonskilder " som også skal gi dere føringer for hvor vi står. Et tema for hovedoppgaven … ok, men på vegne av meg selv må jeg ta det som berører meg og det jeg står for , en side holder like dårlig som et tema for meg. Derfor vil jeg her skrive hva min inspirasjon er uten å snevre det ned til enkelheten, da dette ikke bringer med seg meg og min person. Det å male for meg er veldig avhengig form, humør og andre påvirkninger fra utenforstående og ja til og med media. Det kan også skifte i løpet av dagen så det å ha flere bilder jeg kan holde på med samtidig er en frigjøring av meg selv.

Over til inspirasjonen min, det blir både riktig og feil å si at jeg finner inspirasjon i det jeg gjør derfor skriver jeg helt tilslutt hva kunst er for meg.

Det er viten kjent at vår kjære moder jord strever med det presset vi som mennesker utsetter henne for med forurensning, overbefolkning og rovdrift på flere av natur ressursene, alle kan se de overgrep vi utsetter henne for og til syvende og sist utsetter oss selv for, men dessverre er det flere styringsmakter, selskaper og ressurs sterke personer som går i blinde . Teknologi som kan være med å senke forurensning og redusere avhengigheten til olje nærmest til et 0 punkt blir forhindret i å se dagens lys. Noe teknologi slipper gjennom men dette holdes også ganske tett og slippes ut over lengre tid i små puljer.

Det er ikke å skyve under en stol at det har vært flere store miljøkatastrofer som er menneske skapt, blant annet flere store alvorlige olje utslipp som vi alle får høre om. Men det som blir tiet og dysset ned er de såkalte "mindre" utslippene, som er neste å regne for å være en hverdagskost spessielt i det vestafrikanske landet.

Bare i Nigerdelstaten er det registrert 3200 utslipp av olje de siste fire årene og det var heller ikke mye oppstøy den 1 mai, da det gikk hull på et rør slik at over 3.5mill. liter råolje lekket ut.

16 juli 2010 i Kina ble landet rammet av det verste oljeutslippet landet har opplevd , da en oljeledning eksploderte ved havnen Dalian. I seks dager strømmet oljen ut og over 90km kystlinje og 1000kvadratkilometer med hav ble forurenset av oljen. Men likevel var det lite omtalt i vestlige medier og dette er ikke det eneste.

Norge har også hatt sin andel med miljøkatastrofer noen som blir i lagt stor vekt i media og andre som dysses ned.

Men det er dessverre en gjenganger med alle miljøkatastrofer over hele verden og det er at de som blir mye omtalt blir fort dysset ned og det arbeidet og tiden det tar for at sjø, vann og land skal bli "friskmeldt" ikke får den omtalen det fortjener. En kan spekulere i om det er med fult overlegg dysset ned slik at "vi" mennesker skal glemme eller tenke at det gikk jo bra det ble jo ryddet og nå er alt "normalt" igjen.

Mens virkeligheten faktisk er en annen, det er en stor tragedie for naturen og dyrelivet. Det er også en tragedie for oss mennesker, men vi som virkelig bryr oss vi vet og vi glemmer ikke eller tenker at nå er alt "normalt".

Vi vet og vi står frem og prøver så godt vi kan å få andre til å se.

Det har seg også slik at vi mennesker gjør mye som vi kan tjene på kortsiktig uten å tenke på langsiktige konsekvenser. Det er stadig nye dyrearter som dukker opp på den røde listen og menneske har flere utryddede dyrearter på samvittigheten.

Gjør vi noe for å hjelpe de som er truet for å unngå flere tap? Svaret er ja og nei.

Det finnes en rekke organisasjoner som gjør mye bra og selvfølgelig frivillige og til og med enkelte bedrifter ,men er det nok ? Svaret tror jeg allerede de fleste vet, nei det er ikke nok men det er et godt steg i riktig retning.

Regnskogen felles og mange dyrearter mister hjemmene sine, forurensning, overfiske, jakt, pels, grådighet og uvitenhet er bare noe av det som er med å skader dyrelivet som vi har i dag . Hver dag mister mange foldige dyr hjemmet sitt enten det er til bebyggelse, industrien eller forurensning og i mange tilfeller en kombinasjon av de alle.

Det er ikke for sent men det er viktig at alle bidrar å gjør sin del, et eksempel er å ikke spis på plasser der det serveres suppe kokt på haifinne og si i fra til restauranten at du ikke ønsker å komme tilbake før de slutter å servere haifinn suppe.

Suppen er kanskje god og virker eksotisk og spennende ,ikke la deg lure for før den kom til restauranten har fiskere på grunn av etterspørselen fisket haien, men å ta med hele haien er for mye arbeid så de skjærer av samtlige av finnene til haien og hiver haien ut igjen .

Det verste med dette er at haiene er i live og uten finner er de dømt til en smertefull død hvor de synker til bunnen av havet og ut av stand til å forsvare seg, de heldigste blir drept av andre rovdyr fort, men de uheldige har en langt mer pinefull død i vente.

Etterspørselen har gjort at flere haiarter nå er kritiske.

Metodene er høyst kritikk verdige og de er i ferd med å få langvarige konsekvenser. Hva kan vi gjør? jo som sagt ovenfor vi kan stoppe etterspørselen og vi kan forby haifinning, men de er nå slik at selv om det blir en lov som forbyr f.eks. haifinning så vil det likevel forekomme haifinning på lik linje som det er forbudt å jakte tiger men likevel foregår det jakt på tigere ,riktig nok ikke lovlig men så lenge etterspørselen er der vil det alltid være noen som sørger for leveransen.

Det er en absurd selv forskyldt tragedie og vi frarøver ikke bare naturen, dyrene men også våre arvtagere en utrolig unik gave som vi aldri kan få tilbake. Så er det å få flere mennesker til å høre og se noe som igjen ikke er den letteste oppgaven vi kan ha, men det er viktig å ikke gi opp for er det liv er det håp!

Mennesket har en altfor lang historie med å være selvdestruktiv om det er bevisst eller ubevisst kan nok diskuteres men resultatet er det samme. Menneskets historie bærer kraftig prek av dette og også manglende evner til å akseptere andre mennesker som likeverdige uavhengig av farge, kjønn, legning, funksjonsforstyrrelse, religion og kultur.

Det er også en rekke eksempler i vår historie så vel som nåtid hvor religion nærmest hjernevasker mennesker og hvor de bruker religionen til å forgriper seg på det groveste mot de som taler i mot eller bryter med troen.

Det er bare å se på Kirkens historie her finner du mange grove overgrep på en tid der alt skulle kunne spores tilbake til kirkens sannhets tolkning. De som gikk i mot kirken ble både forfulgt, torturert, lemlestet, flere ble også voldtatt og de som var annerledes ble utstøtt og sett på med skam og avsky.

De gikk til og med så langt at de brant "hekser" på bål mens i realiteten brant de likeverdige mennesker alt dette med bibelen i hånda. Det burde jo få hvem som helst til å spørre seg hvorfor kristendommen er blitt så utbredt som den er.

I Bibelen står det klart : du skal ikke dømme andre ,men ennå den dag i dag står mange kristne med bibelen i hånda å dømmer andre mennesker, som ikke lever i tråd med deres tro.

Det hele er et paradoks .

Det er også andre kulturer og religioner som blir utøvd som ikke tar noe form for høyde for at vi er alle likeverdige og i flere land er kvinner frarøvet sin rett til likestilling og ytringsfrihet. Mange kvinner blir også i disse landene behandlet som slaver og flere blir utsatt for lemmlesting, fysisk og psykisk terror.

Flere land operer også med et lovverk som er helt hinsidig et eksempel er journalisten Lubna all-Houssein som valgte å gå en dag i ført bukse. Hun ble i sudanskrett dømt for å ha gått uanstendig antrukket .

Hun ble sammen med 12 andre kvinner arrester på en restaurant for å ha på seg bukser som var noe for trange og en bluse som viste for mye , straffen for dette er i Sudan 40 piskeslag og bot på 100 dollar. Ti av kvinnene har allerede fått straffen med piskeslag mens Lubna slapp pisken mot en bot på 200dollar, noe hun selv nektet å betale. Alternativet var å sitte i fengsel og Lubna valgte nettopp dette av prinsipp.

En kan jo spekulere på hvilken straff vi med våre klesvalg ville fått, trolig ville vi blitt steinet til døden.

Dette er bare ett av mange tilfeller, vi lever i 2012 og ordet likeverd er fortsatt ukjent for mange. Mange av de som er for likeverd skygger like vel banen ved flere anledninger enten det retter seg mot homofile, religion, kultur eller de som før i tiden ble dømt av kirken som hekser med andre ord synske, sanndrømmere og andre personer med evner utover det såkalte "normale".

Det er viktig at vi tar opp kampen som går på likeverd og ytringsfrihet for det er et stort problem. Så er det jo dette med å få andre til å høre og se den ukultur som foregår både med menneskerettigheter, miljøvern og dyrevern.

Det er lettere å bli berørt ved å se enn ved å høre og ser du noe som berører deg så tar du det med deg videre. Det som inspirerer meg er naturens skjønnhet , dyrenes styrke og menneskenes iboende ressurser samt evnen til å se, men det som motiverer meg er den urett som foregår mot menneske, dyr og natur.

Det motiverer til å stå opp og male bilder som berører andre og får andre til å våge å se dyrene, mennesket og naturens prakt for det den er.

Kan jeg med mine bilder berøre bare en person og få den personen til å virkelig se den urett som blir gjort, så har jeg allerede oppnådd mye og kan jeg berøre flere er det i seg selv en praktfull gave.

Det er klart at jeg også maler bilder uten særlig betydning og at innimellom kryper det opp en ironisk humorist som gjenspeiler seg i bilden men det er jo sagt at en god latter for lenger livet og stemmer ikke det så var det hvert fall moro så lenge det varte.

Når det gjelder hovedoppgaven kan jeg med sikkerhet si at jeg ikke vet om det er skjønnheten og ukulturen til menneske, dyr eller natur som kommer frem.

For meg er kunst et begrep for kjærlighet, kjærlighet til naturen rundt oss og menneskene vi deler den med.

Kunsten er et speilbildet av en rik kultur, historie, fremtid og identitet som styrken til å utrykke ditt indre selv og at dine perspektiver er viktige og er av betydning.

Kunsten er et kraftfullt virke middel og et taust internasjonalt språk som vil formidle beskjeder til verdenen, reflektere sivilisasjon, historie og kultur.

Dette språket vil stå opp, utrykke, styrke, gjøre kjent, støtte, dele, oppmuntre, forene, vise omsorg og kjærlighet for alle.

Når du virkelig finner noe du elsker å gjør så legg både kropp og sjel i det og du vil lykkes.

Med andre ord: Kunsten er å elske.

 

et av mine malerer til hovedoppgaven det er 1x1,5m og har fått navnet reaktor 4 . Her kommer du inn i et forlatt rom med en liten lekebil i det ene hjørnet og i vinduet har du utsikten til atomreaktorene.

Valget falt på atom reaktor ulykken i Tsjernobyl

Vurderte veldig sterkt å gå for oljekatastrofer som tema i mine to malerier til hovedoppgaven men valget falt tilslutt på Atom reaktor ulykken i Tsjernobyl.

På denne måten får jeg lagt frem noe av det som måtte slankes vekk i teksten til hovedoppgaven.

Jeg synes desuten at det er viktig at vi setter fokuset på det som gikk galt slik at vi kan unngå slike uhell i fremtiden. Selv sier jeg nei til atomkraft og ja til en renere fremmtid og håper at flere også gjør det samme.

26.04 - 1986 med andre ord for 26år siden eksploderte reaktor 4 i Tsjernobyl.

Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktor lokket ble blåst i luften.

56 mennesker ble drept av eksplosjonen og av akutt stråling.

Det største overgrepet ble begått når myndighetene valgte å dysse ned ulykken.

Befolkningen i nær området og i nabo byene ble ikke varslet før nesten 3 døgn etter og dette i en periode med strålende sol og varme noe som igjen gjorde at store deler av befolkningen særlig barna gikk lettkledde og oppholdt seg ute, uviten om den strålingen de ble utsatt for.

Evakueringen var også høyst kritikk verdig da flere av de som ble evakuerte ønsket å flykte lengst mulig vekk fra ulykken men ble nektet dette .

Myndighetene gikk så drastisk til verkts at de til og med satte opp sperringer som forhindret folket i å flykte , dette i frykt for at store deler av landet skulle bli totalt fra flyttet og forlatt.

Pr. i dag finnes mange spor av ulykken og i Ukraina og Hvite Russland finner du institusjoner som har fått kalle navnet dødshjemmene. Her finner du barn fra Tsjernobyl ulykken som har fått deformeringer , høyt sensetiv hud og andre skader som følge av ulykken i 86.

Grunnlaget for kallenavnet dødshjemmene er blant annet de barna som ble utsatt for direkte stråling og fikk høyt sensetiv hud som følge av dette , hvor bare så mye som et ømt og kjærlig stryk over kinnet foresaket uholdbare smerter og skader i huden.

Disse barna kunne ikke lenger gjøre annet enn å ligge da alt de foretok seg gjorde smertene større også de barna med kraftige deformeringer lever i en evig rus av smerter og mangel på omsorg. Flerer av de gjenlevende av dem ligger fortsatt i smerte mens alt de har å gjøre er å vente på a dø, derav kallenavnet dødshjemmene.

Vi vet ennå ikke hvor mange liv Tsjernobyl katastrofen har krevd og fortsatt krever , eller hvordan det påvirker DNA av mennesker og dyr som ble eksponert for strålingen og deres etterkommere.

Det totale antallet dødsfall som følge av ulykken anses opp til ca 9000 mennesker men dette er mye omdiskutert mange hevder det er langt fler. Ingen vet hvor mange mennesker og dyr som er blitt syke men mange hevder at så mange som 3,5 millioner mennesker har blitt skadet og syke som følge av ulykken i Tsjernobyl.

Det er ikke å sku under en stol at dette er en ulykke som ennå dreper 26 år senere.

Svært få er klar over de langsiktige konsekvenser en atomkraft ulykke bringer med seg og jeg synes det er viktig å rette fokuset på atomkraft og det omfange en ulykke i et atomkraftverk kan skape.

Vi er nå i 2012 og tekknologien er kommet langt på vei og vi burde fokusere mer på hva vi kan gjøre for å verne om planeten vår og legge gode rutiner og føringer for neste generasjon.

Atomkraftverk er bare en liten del av det som i aller høyeste grad burde vært avvikklet, på bakgrunn av forurensning og faren vi utsetter oss selv og vår planet for dersom det skulle oppstå en ulykke i en reaktor.

Mange hevder at atomkraftverkene har blitt så trygge at det faktisk er umulig at reaktorene vil bli skadet , men dette er Japan et levende bevis på at ikke er riktig !

Ulykken i Japan foresaket skade på reaktorene og utslipp fra denne, riktig nok ikke like kraftig som Tsjernobyl tror vi , men sannheten er at vi ikke kommer til å vite omfanget av ulykken i Japan før minst 5-50 år.

Hvor mange barn blir født med skader ?

Hvordan vil dette påvirke Japan sin befolkning helsemessig ?

Hvordan vil det påvirke dyrelivet langsiktig ?

Vi kan stille oss mange spørsmål men sannheten er at det er ingen som vet hvor stor skade på mennesker , dyr, og jord ulykken i Japan egentlig foresaket og mest sannsynelig får vi heller aldri vite det .

Det er fortsatt mange som mener at de atomkraftverkene som ikke ligger i jordskjelv/sunami områder er 100% sikkre , disse menneskene som hevder det er like naive som de menneskene som i sin tid hevdet at Titanic ikke kunne synke!

Det er på tide at flere for opp øynene og setter foten ned og sier stopp for de overgrepene vi utsetter vår planet for . Vi må våge å se realiteten i øynene og ta mot til oss og stå for det vi mener er riktig. For meg er kunsten en mulighet til å få andre til å virkelig se og la det berøre dem hver enkelt på deres måte.

Forhåpentlivis kan jeg med mine bilder berøre andre og få dem til å virkelig se den utrett som blir gjort . Klarer jeg det har jeg allerede oppnåd mye og kommet et godt steg på min vei.

Tegning min er av Roman Zagorodnij og han har aldri fått en klem. Hvis man stryker ham over kinnet, rykker han til i smerte. I over ti år har han ligget naken med kunn noen tepper over seg, med forvridde bein og i stadig smerter, i et hus som kalles 'barnehjem', men som i virkeligheten er et dødshjem for Tsjernobyl-katastrofens yngste ofre. Hadde Roman hatt styrke til å reise seg opp og se ut gjennom vinduet, ville han bak trærne se en kirkegård som ingen besøker.
Dette var det andre maleriet mitt til hovedoppgaven det e 100x80cm og har fått navnet Last Chance

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

ellen helene skaar | Svar 31.12.2012 11.19

heilt topp linda ,de to hovedoppgavene dine er helt supre. du tør der andre ikke ønsker å innvolvere seg og det er en stor styrke hos deg deg som kunstner.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

24.05 | 13:56

Super side linda. klem fra mamma

...
03.05 | 11:31

Hei, jeg liker din kunst, ditt initiativ og mangfoldighet!

...
31.12 | 11:19

heilt topp linda ,de to hovedoppgavene dine er helt supre. du tør der andre ikke ønsker å innvolvere seg og det er en stor styrke hos deg deg som kunstner.

...
31.12 | 10:51

dette er veldig bra linda. du har så utrolig mye variert og syns det er flott at du tar vare på de gamle maleteknikkene!

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE